GDPR og skjermbilder: dette må bedriften din vite
Skjermbilder inneholder oftere persondata enn du tror – slik deler du dem lovlig
Et skjermbilde av et CRM-system, en innboks eller en supportsak inneholder fort navn, e-postadresser og kundeinformasjon. I GDPR-forstand er det personopplysninger – og da stilles det krav til hvordan bildet lagres, deles og slettes.
Når er et skjermbilde en personopplysning?
Så snart en person kan identifiseres, direkte eller indirekte: navn i en e-posttråd, ansikter, brukernavn, telefonnumre, ordrehistorikk. I praksis gjelder det en stor andel av skjermbildene som deles internt i norske bedrifter hver dag.
De vanligste fallgruvene
- Gratis bildetjenester med utenlandsk lagring: laster du opp til en tjeneste som lagrer i USA, har du en tredjelandsoverføring å vurdere
- Evigvarende åpne lenker: et bilde delt «raskt» i 2023 kan fortsatt ligge åpent
- Ingen oversikt: når bildene ligger spredt på skrivebord og i chatlogger, kan du ikke svare på en innsyns- eller slettebegjæring
Slik løser du det i praksis
- Lagre i Norge: alle bilder og videoer i Skjermbilde.no lagres på norske servere – ingen tredjelandsvurdering nødvendig
- Tilgangsstyring: passordbeskytt lenker og sett utløpstid, så deler du ikke mer enn du må, lenger enn du må
- Sladd før deling: bruk annoteringsverktøyet til å dekke over persondata som ikke er relevante for mottakeren
- Samlet oversikt: med alle skjermbilder i ett galleri kan du faktisk finne – og slette – bilder når noen ber om det
- Deaktiver lenker: når saken er lukket, slår du av delingslenken med ett klikk
Sjekkliste for bedriften
- Vet dere hvor de ansattes skjermbilder havner i dag?
- Har dere en tjeneste med norsk/EØS-lagring for bildedeling?
- Kan dere slette et delt bilde – overalt – hvis en kunde ber om det?
Hvis svaret er nei på noen av disse: prøv Skjermbilde.no gratis i 30 dager, eller les mer i FAQ-en.